Oppdatering.

24.mai for en del r siden ble jeg fdt, noe som vil si at jeg fylte r for en dry uke siden. Jeg ba min kjre innstendig om ikke gjre stas p meg , det vrengte seg i magen for hver gratulasjon og lykkenskning jeg fikk , og bare tanken ved ha bursdag fikk meg forbanna .

klokken 10 denne dagen fikk vi beskjed om mte legene p mterommet.

De ba oss sette oss ned , noe vi gjorde , og vi merket med en gang at de ikke hadde gode nyheter komme med . Akkurat i det yeblikket trodde ingen av legene at han noen gang kom til komme seg ut av det han var midt opp , og de sa rett ut at vi mtte forberede oss p at han ikke kom til overleve. Det er s surrealistisk , ikke en eneste gang i hele mitt liv hadde jeg trodd at jeg skulle sitte i et slikt mte , hvor livet til det kjreste jeg eier blir diskutert over mtebord.

Elliot er med oss enn, heldigvis , han er en kjempe av de f. Faktisk min aller strste helt. En kjr lege og stttespiller i marerittet sa det til meg senest i dag , at hun aldri hadde trodd han skulle vkne igjen . Det gjr meg ydmyk , s ufattelig ydmyk for det vi ikke kan styre.

Alle rundt oss er glade , glade for at han er vken igjen , og det forstr jeg godt. Jeg er det jeg ogs, absolutt , det er bare det at det er s jvla mye mer enn bare vkne og s fortsette livet der det slapp . Det er dessverre ikke slik. Jeg tror jeg kan sammenligne det med at foreldre fr Alzheimers , barna syns det er forferdelig fordi det fortsatt er en mor eller far p utsiden , men den p innsiden kunne vrt hvem som helst . Slik er det for oss akkurat n.

Han gliser fortsatt av Fantorangen som syr fast sokken i snabelen , det er et fantastisk godt tegn , men n starter den virkelige jobben . Jobben med finne veien tilbake. Elliot er n straks p sitt 17 dgn p Barneintensiven p Ullevl , her har vi blitt tatt s utrolig godt vare p. Vet ikke helt hvordan jeg skal f takket de nok. Noen har man blitt bedre kjent med enn andre , som jeg faktisk kommer til savne p ordentlig.

Da Elliot kom inn p Ullevl den 16.mai l det allerede en liten men litt strre dame der. Etter noen dager viste det seg at historiene til disse to som delte samme intensivrom var ganske s like. Siden da har vi lrt familien til denne jenta kjenne , noe jeg flte p i dag da de ble overflyttet til post. Vi har blitt som en liten familie i disse ukene vi har levd rundt hverandre, delt oppturer og utforbakker , delt minner og bekymringer . Livet tar ofte uventede svinger , men som oftest venter det alltid en overraskelse da det skjer. Det kan umulig vre tilfeldig at to s sjeldne sommerfugler havner i samme skjebne.

Dette innlegget ble noe helt annet enn jeg hadde tenkt , men det kan vel vre fint en gang i blant det og.

Ta vare p tiden. Ikke bry dere om bagateller , de blir ikke husket. Slutt med veie deg selv i materiale, det vil ikke kunne hjelpe deg i hplse situasjoner. Ikke minst , ha ynene pne for nye, gode relasjoner, du finner de der du minst aner det .

For n <3

-L

5 kommentarer

Nina

01.06.2017 kl.23:24

Det er s srt, s vondt, vakkert og vanskelig lese det du skriver. Men det er hverdagen deres og det gjr meg s ydmyk over livet ❤️ Ta vare p hverandre og de gode stundene. Sender mange gode tanker til dere 💕💕 Elliot er en superhelt, med gode foreldre og ssken rundt seg.

Charlotte Egnersson

06.06.2017 kl.11:45

Nina: <3

Marte

02.06.2017 kl.09:06

Takk Gud for at han vknet!!! For en opplevelse det m ha vrt vre i et snt mte😫😰 hper dere kan f prve olje, par uker siden vi var i kontakt med SSE og fikk hre at de tar i bruk olje n!😮 Krysser alt jeg har for at han blir seg selv igjen!!! Tenker p dere heeeeele tiden❤️ S fantastisk finne nye venner oppi det hele❤️

Jenny

02.06.2017 kl.19:32

S stark och rrande text ❤ Ni r helt otroliga 💖 Elliot r en sn kmpe 🙏 Tnker massvis p er och hoppas innerligt att han blir sig sjlv igen. Du r s klok Lotta, tar till mig av det du skriver om livet. Var rdd om er och ta hand om varandra 💖💖 nskar er en lugn o fin helg 💙

Charlotte Egnersson

06.06.2017 kl.11:45

Jenny: takk vennen , du er god !!<3

Skriv en ny kommentar

Charlotte Egnersson

Charlotte Egnersson

31, Kongsvinger

Om vre mamma til tre og om livet med Dravet syndrom.

Kategorier

Arkiv

hits