09:05

Det har vrt vanskelig skrive akkurat hva som skjedde i forrige tunge runde, rett og slett fordi det er s fjernt . Akkurat nr det sto p var det ikke kapasitet eller nske om fortelle , n er det hukommelsen som svikter . Om det er fordi jeg har fortrengt det , eller om det er fordi mye skjedde p samme gang vet jeg ikke.

Men de frste dagene husker jeg :

Tirsdag 16.mai startet helt som vanlige dager , eneste annerledes var at jeg,Niknakk og Elliot skulle til Sandvika for en time p SSE i forbindelse med ketogen diett . Jentene starter p skolen 08:30 , og vi skulle reise innover i ti tiden, rett fr klokken ni mtte Niklas trille en veldig ustabil Elliot rundt i vogna og rakk ikke komme s mange meterne av grde p stuegulvet fr Elliot begynte krampe. Vi fulgte vanlige prosedyrer , men skjnte fort at vi kom til trenge mer assistanse og ringte ambulansen. De var raskt p plass s vi fikk satt dose nummer 2 med anfallsstoppende medisiner , dette fr vi ikke gjre uten at de er p plass , rett og slett fordi det er fare for at Elliot slutter puste etter dose nummer to. Etter at vi hadde satt dosen fortet vi oss ut og ned mot sykehuset , i akuttmottaket var de klare for ta oss i mot , men manglet anestesilege p plass . Sm ting som forstelig nok m prioriteres i riktig rekkeflge , men helt klart at det fles hplst med en krampende Elliot og ingen anestesi. Etter en stund kom legen til og fikk satt veneflon , det ble s gitt mer krampestillende medisiner intravenst . Elliot sluttet puste selv, og mtte bli ventilert hele tiden , og vi Var overbevist om at krampene fortsatte selv om det ikke syntes utenp. Det oppsto en diskusjon over hvor han skulle flyttes i lpet av halvtimen som fulgte , og jeg rakk bli s sint som jeg sjeldent pleier bli , av den enkle grunnen at jeg flte jeg ble sett p som en overdramatiserende forelder . Det er det desidert verste jeg vet . Mageflelsen min pleier som regel stemme ganske bra , og mageflelsen min var absolutt ikke bra denne gangen her . Jeg ville rett og slett ikke til Elverum Sykehus. Misforst meg rett , jeg elsker vre p Elverum , det er som hjemme , med mennesker som kjenner oss godt og som nsker gjre oss trygge uten sparke oss p dr p grunn av overfylte korridorer, men de mangler spesialistene . De mangler riktig mennesker og utstyr, og denne gangen krevde Elliot mer enn de kunne gjre for han. Mannen som skulle ordne med overflytting var ikke enig med meg, og det manglet rett og slett en klar visjon og en plan.

Jeg trakk et lettelsens sukk da to fra luftambulansen dukket opp med et friskt pust i en trykket stemning. Det tok fem minutter fr den nyankomne anestesilegen konkluderte med at Elliot fortsatt krampet , og at han ville ha han til Ullevl. P dette tidspunktet hadde det gtt to timer siden Elliot startet krampe , og var n intubert fordi han ikke pustet selv.

P Ullevl ble Elliot tatt i mot p barneintensiven, her bestemte de seg raskt for stoppe medisintilfrselen og siden ekstubere han. S fort Elliot begynte komme til seg selv gikk han rett inn i kramper igjen , og det ble et tungt dgn for vr lille kjempe . Jeg dro hjem til jentene sent p tirsdag kveld, for kunne vre med de p 17.mai.

Jeg elsker 17.mai, men akkurat i r passet det drlig feire, dagen er som en stor grvrssky for meg og jeg husker egentlig svrt lite av den. Hele dagen oppdaterte Niklas meg p formen til Elliot , og det var ikke gode nyheter jeg fikk .

Dagene som flger er et sammensurium av kramper, medisiner , mennesker og flelser . Jeg kan ikke huske hva som skjedde p hvilken dag , men kun bruddstykker av de tingene jeg husker som best.

I lpet av den frste uken ble Elliot intubert og ekstubert to-tre ganger , og fikk som flge av det en lungebetennelse . Etter en hel uke i anfall , begynte legene bli rdville , de hadde prvd alt. P bursdagen min ble vi innkalt til mte , jeg og Niklas. Med p mte var det to leger , med alvorlige ansikter. De var bekymret , og snakket til oss p en snn mte at vi skjnte hva som kom. De ba oss om forberede oss p at han ikke ville klare seg gjennom dette , de forberedte oss p at hjernen hans kanskje var s skadet at han ikke ville klare leve videre.

Den dagen var tung. Vi gikk tilbake p pasienthotellet ,la oss p hver vr side av sengen og sa ikke et ord til hverandre p mange timer. P et eller annet magisk vis, klarer man komme seg forbi alle tankene , klarer finne en eneste optimistisk tanke i det hele . S gikk vi til Elliot igjen , jeg kysset p han uendelig mange ganger , tilbudte han bytte litt , sang Ina Wroldsen hundre ganger , grt s trene lagde en blt ring verst p genseren min og kikket p han ligge der. Verdens fineste Ellioten min.

9 kommentarer

Ime

19.06.2017 kl.13:50

Verdens fineste Elliot 💖 🌠

19.06.2017 kl.19:14

❤️ For en tapper liten kjempe han er, s nydelig. Vi hilste jo p dere 17mai, lite ante vi hvilken situasjon dere sto midt oppi.. det syntes ikke p utsiden.. dere er fantastiske begge to Lotta, og man vet ikke hvor sterke man er fr man m vre det, og det er lov ikke alltid vre like sterk, dere er bare mennesker, flotte mennesker med store hjerter ❤️

Tone Torsteinbu Mll

22.06.2017 kl.23:09

<3 <3 <3

Sara

27.06.2017 kl.09:07

Tack fr att du delar med dig av er berttelse. <3

Mh

27.06.2017 kl.18:38

Mtte det samme ALDRI skje igjen!!!!🤞🤞🤞 Hper dere har finfine dager i blomstervegen!!😊🌸🌺🌼

Charlotte Egnersson

27.06.2017 kl.23:27

Mh: nei, det hper jeg virkelig ikke, men skremmende nok er jeg forberedt p nettopp det ???? Vi nyter noen helt Ok dager med Elliot n, han har gode perioder tidlig p dagen hvor han kan vre nesten helt som andre barn. Det er s ubeskrivelig deilig !!??????

Hper dere fr en fin sommer ogs!!??

Jenny

27.06.2017 kl.19:08

Trarna trillar nr jag lser detta 💖 Herregud vilken kmpe han r, finaste Elliot 💙 Ni r starka tillsammans och helt fantastiska 🌸

Charlotte Egnersson

27.06.2017 kl.23:25

Jenny: han er en Goding alts?? savner dere titt og ofte ???? hper dere fr en fin sommer fineste dere!

27.06.2017 kl.22:08

❤️

Skriv en ny kommentar

hits