Akkurat nå.

Følger jeg med på Elliot. Skriver en halv setning og titter opp på han der han ligger bakover i vogna og hører på drømmehagen. Blikket har allerede vært på han tre ganger i løpet av tiden du har lest ordene mine. Øynene hans snurrer en runde før han smatter litt og så kommer rykkene. Noen ganger ett , ofte to, enkelte ganger tre og plutselig et helt anfall . Hvis det fortsetter slik vil jeg kanskje skru av drømmehagen som han egentlig bare ligger og lytter til. Så får hjernen hans hvile , uten noen form for stimuli. At han skal kunne leke nå er helt uaktuelt , det vil være en garanti for at han ender i et tyngre anfall , og mest sannsynlig en dose buccolam og påfølgende ambulanseutrykning hvis ikke det gir seg .

Og sånn går dagene..

- L

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits