Snart ferie.

Og denne mammaen gruer seg litt.

Ferie stiller helt andre krav til oss som foreldre i ferien, krav vi ikke har de aller største mulighetene til å møte. Jeg snakker ikke om de store tingene, men aller mest de små. De små turene , grilling på verandaen, en liten runde fotball i hagen, bli med venner på en spontan hyttetur , reise på besøk til noen , dra på stranda , gå en tur i skogen , ta en sykkeltur eller spise middag hos noen .

«Skal jeg eller du dra ?»

«vil du gå ut litt nå?»

«Kan vi bytte litt?»

«skal vi ta en halvtime hver ?»

«Nå så jeg sist kamp, så da kan du dra denne gangen»

Er vi heldige, så har vi kveldsavlastning , men allikevel drar vi aldri langt unna . Enn så lenge , er det ikke stabilt nok til at en kjøretur på noe særlig mer enn 5 minutter føles bra om vi begge er ute av huset. Det legger en ganske hard føring, på hvordan livet skal utspille seg for de fire eldste i Egnersson-familien. En fotballkamp på Grue som faller på riktig dag med tanke på avlastning, men som er alt for langt unna til at begge to føler seg komfortable med å dra. 35 minutter er nok til så mye rart da det kommer til Dravet. Tanken på å skulle tilbringe de 35 minuttene i bilen på vei til noe ubestemt , er uutholdelig. Hvert eneste minutt er uutholdelig nok selv når man vet at en av oss er der.

Det er skikkelig dritt og ikke kunne være hele familien. Hele familien på fem. Ikke tre, eller fire, men alle.

Det er så grunnleggende , disse tingene , som å kunne ta med seg toåringen ut i hagen for å se på niåringen ta salto på trampolina. Her i huset må vi se på på tur, evt. Må niåringen vente med å vise det frem til vi er flere enn en voksen.

Nå er jeg negativ, men har middels store vanskeligheter med å se enden om dagen. Jeg har så store ønsker , håp og drømmer . Det knuser meg litt hver eneste dag å måtte innse at jeg kanskje ikke får se tærne hans i gresset i år heller.

Snart er det tur til SSE, det blir spennende å se hva EEG viser , og hva slags planer som finnes. Jo mer jeg leser om medisinene til Elliot, jo mindre får jeg lyst til å gi de . Pest og kolera , og litt til. Olivia har forresten hatt kikhoste, med påfølgende antibiotikakur ,hvilket medførte at Elliot måtte få påfyll av vaksine som forebyggende behandling, Siden medisinene hans kræsjer med antibiotika man vanligvis bruker for kikhoste. Vi andre har sluppet unna symptomer enn så lenge , så vi krysser fingrene for at det fortsetter slik.

Det var vel det jeg hadde for denne gang , ha en fin helg alle der ute ❤ (ble det et spørsmålstegn istedenfor hjerte her nå tro?) Opplever stadig at emojiene på magisk vis blir til spørsmålstegn . Lite hyggelig om jeg skal svare på en kommentar for eksempel . Et tusen takk (hjerte) blir plutselig til Tusen takk ? Det blir jo ikke det samme i det hele tatt ! Så unnskyld om det skjer ,eller har skjedd til noen som ikke har forstått at det mest sannsynlig har vært et smilefjes eller hjerte der .

-L

4 kommentarer
    1. Gode du, takk for at du minner oss på det viktige.
      Jeg har sagt det før også her, selv om jeg ikke kjenner dere og den lille superhelten deres, så håper jeg så inderlig på en bedring og dere er i mine tanker. Jeg tenker ikke sånn «stakkars», jeg tenker på øyeblikkene jeg må ta vare på, på å sette pris på det viktige, ikke bli så stressa og sint for små ting, for jeg vet jo så inderlig godt gjennom deg, at det er så mye som ikke er en selvfølge. Varm klem fra Oslo. Og med ønske om at ferien får flere gode stunder enn man kanskje tør håpe på.

    2. Må bare si at dere virker som en sterk og samkjørt god familie! Jeg hadde nok ikke klart en dag i deres sko..! Vi heier på dere og ønsker dere alt vel -selv om vi ikke kjenner dere. Fra en mor til en annen- du er virkelig fantastisk!! Husk at lykke er de små øyeblikkene som du beskriver da dere ler sammen, kosestunder, og bare det at dere er sammen. Skal ikke fortelle deg at dere skal slappe av eller ikke ha dårlig samvittighet, for det kommer dere til å ha uansett-som alle gode foreldre har. Tenk at Elliot fikk dere som foreldre, som kjemper som skikkelige løvemammaer og løvepapper, det er gull det! God sommer til dere, håper dere får noen fine stunder sammen! (Hjerte)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg