Dagen.

– Kom da lille venn , sier jeg og åpner selene på vogna , hvorpå han kryper de tynne armene sine forbi selene og strekker de mot meg.

Jeg løfter han ut av vognen og rekker å få meg et kraftig nikk over kinnbenet . De er vanskelige å unngå da man løfter med begge armene . Vondt, men det går fort over.

Jeg setter meg i sofaen og prøver å holde han tett inntil, jeg vet at han må tilbake i vognen fortere om han kaver. Han er som en kålmark, og nekter å sitte stille . Jeg finner frem iPaden , men rekker ikke å få skrudd den på før det kommer en serie av rykk , og hjertet mitt hopper over et par slag , før han er tilbake og fortsetter å kave. Jeg er like redd , hver eneste gang, serien med rykk kan like gjerne ende opp med å bli et stort anfall , og det vil jeg ikke.

– Vær så snill , sitt rolig Elliot , hvisker jeg inn i øret hans.

Han jamrer og vrir seg imens jeg trykker på iPaden for å finne frem til favorittprogrammet så han kanskje roer seg noen hakk.

Så dropper hodet hans kraftig, slik at jeg kan høre at tennene klapper sammen, og han bruker tid på å hente seg inn igjen . Jeg klarer ikke stoppe hodet , for den ene armen er opptatt med iPaden , og den andre jobber hardt for å holde den lille kroppen stille .

En ny serie følger like etter , og jeg gir opp. Løfter han tilbake i vogna , og triller videre .

2 kommentarer
    1. Det at han itillegg er så aktiv må virkelig være en utfordring 🙁 det er jaggu mange utfordringer i dette nye livet <3 og det å aldri vite hvordan et anfall ender opp. Og den evige beredskapen en lever i, tenker ofte på dere ! Klemmer fra Oss her i vest..en ekstra stor klem til nydelige mirakel gutten <3

    2. Innsyn i en hverdag det ikke går ann å forestille seg. Det blør i mammahjertet mitt, både på dine og Elliot sine vegne. Jeg tenker på dere til stadighet. Full av beundring og undring. Det smerter meg at en liten gutt ikke får utfolde seg og at det ikke finnes noen kur som kan gi dere håp om rask bedring. Hva er meningen med dette liksom?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg